Arkitektur og funksjonalisme

Funksjonalismen var allerede godt etablert i Norge i 1938. Korsmos interesse for det nye og uprøvde gjorde at hans villaer likevel stadig representerte noe nytt. Villa Stenersen betegnes gjerne som et hovedverk, både i Korsmos produksjon og innen norsk funksjonalisme, og karakteriseres som et svært internasjonalt preget hus.

Villa Stenersen regnes som bevaringsverdig av Riksantikvaren, og det pågår en gradvis restaurering av huset tilbake til opprinnelige farger og materialer.

Frie tøyler

Korsmos oppdrag fra Rolf Stenersen gikk ut på å tegne en familiebolig for familien Stenersen. Men minst like viktig var det at villaen skulle tilpasses Rolf Stenersens kunstsamling. Bortsett fra dette, stilte byggherren få eller ingen krav til husets utseende og utforming. At Korsmo har hatt så frie tøyler i utformingen, kan man også se tydelig på huset og dets utforming.

En fremmed fugl på Vinderen

Med et slikt utgangspunkt er det ikke overraskende at Korsmo vendte seg til sine internasjonale forbilder og benyttet virkemidler han ellers ikke hadde hatt mulighet til å bruke. Likhetstrekkene med flere av samtidens mest sentrale bygninger er tydelige.

Husets flate tak, den hvitpussede betongfasaden, fremhevingen av bærekonstruksjonen og dens søyler og den frie fasaden i glass og stål er umiskjennelige funksjonalistiske særtrekk.

Ser man ut over Norges grenser, finner man flere klare ”slektninger” i villaer som Le Corbusiers Villa Savoye utenfor Paris (1925) og Mies van der Rohes Villa Tugendhat i Brno (1929). Fremmedheten er vel så mye motivert av de internasjonale forbildene som det funksjonalistiske formspråket.

Et hus for kunsten

Korsmos bruk av funksjonalistiske virkemidler dreier seg likevel ikke bare om stil. I Villa Stenersen er åpne glassfasader og de mulighetene den frie romplanen gir, brukt for å tilrettelegge huset for kunst.

Dette er spesielt tydelig i gallerisalen i husets andre etasje: Fasaden er av glass, hovedsakelig glassbyggestein, som gir et filtrert lys inn i rommet. Dermed utsettes ikke kunsten for direkte belysning. I denne etasjen er ytterveggen trukket ut, og bæresøylene og -bjelkene vi ser i fasadens første og andre etasje er synlige inne i rommet. De funksjonalistiske prinsippene gjorde det mulig å beholde hele rommet åpent, en mulighet Korsmo benyttet seg av for å gi kunsten best mulige forhold.

Foruten gallerisalen er det særlig trapperommet som er utformet med tanke på kunsten. Korsmo ønsket en naturlig overlyseffekt, noe han oppnådde ved å perforere taket med 625 sirkulære glassylindere i tre ulike blåtoner. Veggene i trapperommet er brede og høye og utgjør et galleri der kunsten følger trappen opp gjennom alle etasjene. Korsmo selv omtalte trapperommet som et hovedverk i Villa Stenersens interiør og overlysløsningen som ”et overlys som teknisk og estetisk er et av de vakreste resultater jeg har sett”.

Brukertilpasset funkis

Garasjen er et av de mer særpregede elementene ved bygningen. Arne Korsmo ønsket å myke opp bygningens sterke kubiske uttrykk og brukte sirkulære former som et virkemiddel for å oppnå dette. Vi ser dette først i den halvsirkelformede gjennomkjøringsgarasjen, som var spesialtegnet for byggherren. Garasjen fyller to funksjoner; den løser opp bygningens arkitektoniske uttrykk, samtidig som den møter byggherrens behov; funksjon og form i samspill. Bilens rolle som symbol på industriens suksess var viktig på 1920-og 30-tallet og å gi den en egen rolle i bygningen faller godt inn i samtidens ånd.

Fargerik funkis

Det er også verdt å ta en titt på Korsmos fargebruk i Villa Stenersen. Annen etasje ble restaurert i 2003 og har nå sine opprinnelige farger.
Korsmo la stor vekt på farger og fargeprogrammer i sine hus. I Villa Stenersen ser vi særlig to fargetemaer: Gult og grønt i samspill og innslaget av blått i fasade, bibliotek og tak i trapperommet. Så godt som ingen av interiørene har noen gang vært hvite.

I gallerisalen er hovedtonen sandstensfarget. Ved å male veggfeltet bakenfor i turkis, fremhever Korsmo, i god funksjonalistisk ånd, søylene som bærer huset.
At man i senere tid har ansett funksjonalismen som ”hvit” er en misforståelse som antas å ha bakgrunn i de ofte hvitpussede eksteriørene, kombinert med at de fleste interiørfotografier fra funksjonalistiske villaer er i svart-hvitt og at nyansene dermed ikke blir synlige nok.

Protestene huset ble møtt med fra forferdede naboer i 1938 har stilnet. Likevel er Villa Stenersen også i dag en sterk kontrast til trehusene på Vinderen.