Skolebyggprisen for 2000

Ungdommens steder - tid for nytenkning

Skoleorganismen blir hver dag utsatt for store påkjenninger. For at våre forhåpninger og forventninger til skolen skal innfris, må barn, lærere og foreldre trives. Et samfunn som kaller seg sivilisert må bygge vakre skoler som står frem som en del av de menneskeskapte omgivelsene med karakter. Vi må vise at vi tar vare på barna på en verdig måte.

Gamle dagers skolebygg var verdige, selv om de riktignok bar bud om at barn er små voksne. Tidens arkitektur, som formidlet at kunnskap og visdom ble en til del om man satt stille, lyttet og skrev, var likevel offentlig byggeri av høy kvalitet.

Etter en lang periode med bygging av middelmådige skoleanlegg som nå knapt lar seg rehabilitere, bygges det igjen solide skoler som tåler slitasje. Men i takt med en økt forståelse av skolenes funksjonelle og estetiske betydning, skal skoleanleggene ikke bare belaste kommunenes vedlikeholdsbudsjett minst mulig. De skal også utvikles til gode steder for en stadig mer kompleks og krevende sosial organisme som har blitt tildelt flere oppgaver enn tidligere. For eksempel oppholder barna seg på skolene så å si hele dagen. I sentrale tilflyttingsområder, hvor klassene alltid blir fylt opp, er det samtidig knapphet på areal til gode uteområder. For å møte det økede elevtallet, er mange eldre skoler bygget på i flere runder, og da som regel med lekearealet som byggetomt, slik at vi nå har flere elever på et gradvis mindre uteareal. Slik risikerer vi at skolene i pressområdene blir stress-soner.

Skolebyggprisen, som forteller om gode skoleanlegg som er realisert i de senere årene, viser at uterommene etter hvert blir tatt mer på alvor. Det er ikke lenger vanlig at utearealene blir liggende ubearbeidet i årevis fordi de har vært salderingspost i byggebudsjettene. Nå skal de være både gode og vakre. Utfordringen som da melder seg er hvordan utemiljøet skal utformes og innredes funksjonelt, slik at de faktisk blir gode læringsarenaer. Hittil er det som regel blitt med de gode intensjonene.

Nye bosettingsmønstre

Nye bosettingsmønstre og store fødselstall på åttitallet har medført en elevbølge som nå er i grunnskoletrinnnet. Rehabilitering og nybygging av skoler, både for grunntrinn og ungdomstrinn har vært og er fremdeles en hovedoppgave for kommunene. Når vi nå i praksis har en trettenårig grunnskole, kommer denne bølgen til å skylle med stor kraft inn over videregående trinn. I årene som kommer vil kommuner og fylkeskommuner ha sin fulle hyre med å skaffe lærere og elever tak over hodet.

Hvordan skal vi møte denne situasjonen? Diskusjonen om hvordan en grunnskole kan utformes på funksjonelle måter er godt i gang, men det har vært langt mindre offentlig interesse for hvordan og hva en videregående skole kan være. De videregående skolene blir ungdommens steder, og her er det tid for nytenkning. Hvordan kan disse skolene utformes slik at de beriker lokalmiljøene og lar ungdommene få den plass i samfunnet som tilkommer dem? Den gode skole ligner mer på en by enn på et hus, og en levende by kjennetegnes ved at flere ulike og livfulle virksomheter er lokalisert sammen. Skolen blir rikere når den tilføres funksjoner som gjør den til mer enn en skole. Det er nærliggende å tro at nettopp i videregående skole kan det åpnes for mange varierte og spennende symbioser.

I fjor fikk Sandefjord videregående skole hederlig omtale for sin nytenking om selve skolen som åpen bydel, med torg og offentlige tilbud. Skolebyggprisen 2000 ble i år tildelt Eilert Sundt videregående skole i Farsund. Midt i den gamle bybebyggelsen har skolen med sitt kontrasterende formspråk fått en fremtredende plass i bybildet. Dette vitner om vilje til å markere skolen som et viktig offentlig bygg også i moderne tid - på samme måte som den gamle skolebygningen gjorde det da den ble bygget. I disse skolene gjøres det nå viktige erfaringer om skole og samfunn. De vil ha sitt å bidra med til utviklingen av videregående skole som en vesentlig del av fremtidens kulturliv.

Kommentarer

Kommenter

Navn
 
Din nettside
 
Kommentar