Hallo, byen kaller!

Illustratør Anna Fiske husker hvordan hun som ung flyttet til Stockholm fra en liten by i Skåne. Hun syntes at det var så vanskelig å kjøre t-bane fordi hun ikke visste hvor hun skulle kikke. Det var så mange øyne å se på.
En Stockholmer beroliget henne: «om en stund får du byøyne, du bare kikker rett frem uten å se.»

Barn har ikke byøyne

De er en halv meter lavere enn oss voksne og opplever byen på en helt annen og mer intens måte. De ser søppel på gata, en tigger på fortauet, en dokke i vinduet, en sprekk i en bygning, en gutt som skater eller en sint hund.

De ser byen. – Barn ser ser mange ting for første gang. Et barn kan jo begynne å spørre hvorfor noen må tigge, eller hvorfor kumlokk er runde, mens voksne ikke tenker over det de er vant til å se, sier illustratørkollega Flu Hartberg. 

Bysøndager på DogA

Fiske og Hartberg har begge laget barnebøker om byen. Nå inviterer de til bysøndager for barn på DogA. De skal snakke med barna og vise bilder og tegninger av hva det er som gjør en by til en by.

I Anna Fiskes «Hallo byen», følger vi Prinsessa og Nissen gjennom 16 timer. Også på DogA får barna se hvordan Prinsessa og Nissen bruker byen, bygningene i den og hvordan byen forandrer seg fra time til time.

– Vi skal snakke om hva vi ser, og hva som er typisk for en by. Hvordan menneskene bruker byen og hvordan byen påvirker oss. Og hvordan byen forandrer seg etter årstiden, sier Fiske.

Når byen smiler

Om sommeren er tempoet et annet, folk stopper opp og bruker uteområdene i byen. De sitter på benkene, spiser is og betrakter byen og hverandre. Om vinteren er folk pakket inn i tøy, sklir frem på glatte fortau og har det travelt med å komme inn i varme butikker eller cafeer. Noen står på skøyter, og i noen parker kan man ake og stå på ski, men det er ikke mange som sitter ned på benkene.

Også ditt eget humør påvirker hvordan du ser på byen.
– Noen dager smiler hele byen, det kan enten ha å gjøre med at solen skinner eller at du selv er mottakelig og ser alt det vakre. Andre dager kan byen være forferdelig irriterende med folk som dytter inn i deg og folk som er i veien. Men da er det kanskje egentlig bare du som er på et elendig humør, sier Fiske.

Tissetrengt byjakt

Utbrettsboken «Bortevekk i byen» handler om Otto som er på et kjøpesenter når han kommer bort fra foreldrene sine. Han er tissetrengt og vandrer gjennom en stor by på jakt etter et toalett.

Flu Hartberg geleider barna på den samme jakten gjennom byen på sitt lørdagsarrangement. Kan noen se et toalett her? Eller er det andre bygninger vi ser? En by består av mange forskjellige typer bygninger, og mange forskjellige måter å bruke dem. Men en by er ikke en by uten menneskene som bruker den og en bygning er ikke en bygning uten mennesker som går inn og ut av den, og som utforsker den.

Barna skal tegne

– Byer er jo formet av og for mennesker, forskjellen på byene er hvilke krefter som har fått bestemme utfallet. I Oslo kan man følge fra kvartal til kvartal hvem som har fått styre byutviklingen. Mange gater i dag er preget av pengesterke butikkjeder. Nytt er også nye tiggere, store tv-skjermer, nye landsmenn, gateselgere, sier Hartberg.

Begge tegnerne skal inviterer barna til å tegne byen selv. Fiske gir barna et tegneark med en egen by på. Tegneoppgaven kan barna ta med seg hjem og selv tegne inn egne figurer og hvordan nettopp de bruker byen. Mens Hartberg skal vise hvordan han jobber når han skal tegne en by, hvordan han lager bygningene med "klosser" og hjelpelinjer. Barna får ark med morsomme oppgaver fra et historien i boken, og kanskje blir det tid til å tegne litt selv også.

Det blir familieforestilling med Flu Hartberg 16. oktober og 13. november og med Anna Fiske 30. oktober og 27. november. Arrangemangene passer for barn og voksne i alle aldre.