Debattinnlegget ble trykket i Aftenposten 28.12.2010
Et år etter at den norske arkitekturpolitikken ble lansert er halvparten av tiltakene gjennomført. Nå må nye, konkrete og visjonære tiltak på bordet.
Progressivt
Det var progressivt av Regjeringen å lansere en egen arkitekturpolitikk høsten 2009. Målet med planen «arkitektur. nå - Norsk arkitekturpolitikk» er å heve kvaliteten på det som planlegges og bygges i Norge. Hele 70 konkrete tiltak for å løfte arkitekturen ble definert i planen. En gjennomgang Norsk Form gjorde i oktober 2010 viser at målene langt på vei er nådd.
Vareopptelling
Å nå målene er vel og bra, men det viser også at den ambisiøse ideen om å holde seg med en arkitekturpolitikk resulterte i en vareopptelling over hva som allerede pågikk i departementene. Det gir oss likevel et fantastisk utgangspunkt: Vi er et av svært få land i verden som anerkjenner at samfunnet trenger en arkitekturpolitikk, vi har vist at de arkitekturpolitiske målene kan nås, og det er åpning for å sette nye, visjonære mål.
Et bedre samfunn
Det handler om å etterlate seg noe fornuftig fra den velstandstiden vi lever i nå, at man kan se tilbake og tenke at vi skapte et bedre Norge. Det sa Trond Giske (Ap) da han som kulturminister satte i gang arkitekturpolitikken. Og det er nettopp i visjonen om å skape et bedre samfunn videreføringen av arkitekturpolitikken bør forankres.
Sykehjem
Å skape gode boliger for barn, familier og eldre må bli en sentral del av satsingen fremover. Store utfordringer venter for eksempel i helse- og omsorgssektoren med Regjeringens løfter om full sykehjemsdekning innen 2015. Det er snakk om minst 12 000 nye sykehjemsplasser i løpet av få år. Det betyr at det må bygges, og det må bygges godt.
Vi vet at morgendagens eldre har høye krav og forventninger til kvaliteten på omsorgen og boligen. Tiltak som styrer lokalisering og utforming av eldreboliger må defineres. Helse- og omsorgsdepartementet må tre tydelig frem i arkitekturpolitikken.
Arkitektur som næring
Norsk arkitektur skal være positiv for næringslivet. Det slår planen «arkitektur. nå» fast, men der slutter det. Mens arkitektur som kulturelt uttrykk behandles omfattende og godt i planen, nevnes næringspotensialet i arkitekturen i forbifarten. I det moderne samfunn henger kultur og næring tett sammen. Verdien av arkitektur i seg selv og som konsekvens for andre næringer, må bli synliggjort. Her har nåværende næringsminister Trond Giske et ansvar å følge opp.
Med et fokus på arkitektur som næring, på lik linje med olje og gass, fiskeri, design og industri, kan arkitektur som innovasjon bli en av fremtidens vekstnæringer. Staten må gå i bresjen og bør konsekvent avsette penger til forskning og innovasjon i egne byggeprosjekter.
Direkte konsekvenser
Konkrete virkemidler og incentiver vil gi direkte konsekvenser. Et eksempel er forslaget fra Oslo Venstre om halvt gebyr for byggesaker som gjelder passivhus. Et annet forslag er at to prosent av alle offentlige byggebudsjetter brukes til forskning og innovasjon i byggeprosessen.
Trearkitektur
Å satse på trearkitektur kan være en måte å drive næringsutvikling i distriktene. Treteknologi er et ressurs- og miljøbevisst alternativ med potensial til sterk etterspørsel. Det er vesentlig å merke seg når norsk treindustri stagnerer. Forskning, innovasjon og pilotprosjekter på området kan gi eksempler på hvordan arkitektur skaper vekst.
Flere symbolprosjekter
Flere av de 13 departementene bak handlingsplanen må sterkere på banen for en seriøs utvikling av arkitekturpolitikken. Å bruke 4,3 milliarder kroner på å bygge den finkulturelle operaen i et nedkjørt havneområde på østkanten av Oslo viste seg å være et modig og reflektert arkitekturpolitisk grep.
Det ga fart til næringsutvikling i Bjørvika, demokratiserte kulturen og satte Norge på det internasjonale arkitekturkartet. Videreføringen av arkitekturpolitikken trenger flere slike symbolprosjekter. La ett av de neste bli eldreboliger som er vårt velstandssamfunn verdig.